I går hadde matmor bursdag og jeg satt rolig i stolen og kikket på bilder, da passet det bra at jeg kom over dette bildet.
Da kom jeg på at det er gøy å kjøre en BMW når været tilsier det, det eneste problemet er at BMW-eierne i Trondheim er utrolig dårlige på å lage kebab og hamburger.
Det skal spises mye gatekjøkkenmat for å ikke få plass i denne og er man i tillegg høy på pæra, som BMW-eierne gjerne er; er det fint at man kan ta av taket om det er i veien.
Så tilbake til matmors bursdag.
Hun hadde lenket fast far til kjøkkenbenken og forlangt en solid baconcheese til middag.
Mitt oppdrag ble å være munnskjenk, et yrke som merkelig nok gikk i graven med syflisbefengte romerske keisere.
For all del, det var bare å kvalitetskontrollere godsakene, vel vitende om at far lager bedre kebab og baconcheese enn hvilken som helst BMW-eier.
Jeg diskuterte lønn for jobben som munnskjenk og fikk som svar at to stykker med hjemmelagd pepperonipizza var langt over tariff…ingen grunn til å klage på det!
I går prøvde jeg å finne en rød tråd for å knytte sammen en grønn Opel og den italienske stoltheten lasagne, noe jeg ikke klarte særlig godt.
En 1977-modell Opel Commodore GS/E er flotte saker!
Med en motor på 2784ccm og 155 hk, burde man klare å kjøre i fra hysteriske ulve- og teddybjørnejegere!
Noe av det viktigste med utformingen av en bil er speilene og på denne modellen er speilene så utrolig bra gjennomført, at selv en teddy kan lukeparkere lett som en lek.
I tillegg har bilen en delikat grønnfarge, slik at man kan snike seg diskret innpå en sauebonde for å dele ut en velfortjent labb i bakhodet.
Som alle vet er det en utrolig hard jobb å være blogger og da blir man gjerne sulten, dermed valgte jeg å tilbringe resten av dagen på kjøkkenet for å lage lasagne.
Her er det ingen slinger i valsen og derfor lages selv lasagneplatene fra grunnen av, ikke et problem for en durkdreven platearbeider.
Etter en åtte til ti timer er det bare å sette snuten i godsakene, dette er noe helt annet en skjemt norsk gammelsau…